Jeg kommer aldri til og forstå meg på mennesker som deg

Hvorfor gidder du egentlig? Hvorfor gidder du og sitte der og ødelegge for alle andre? Ødelegge det som i utgangspunktet var en fin dag?

Jeg liker deg ikke, du er for desperat, for dum. Sitter bare der med de kjipe kommentarene dine. Sitter bare der og prøver og fortelle atter en historie om deg selv. Er det noen som følger med? Må jeg følge med av medlidenhet eller? Nei, det hverken trenger eller fortjener du, spydige kvinnemenneske. Jeg hadde bestemt meg for og gjøre dette lettere. Du var jo fullstendig klar over hva jeg mente om deg. Et nytt år, en ny start. Jeg spurte hvordan ferien din hadde vært.

Etter at jeg helt mistet interessen, fordi du prata så sykt mye om deg selv, igjen, kommuniserte du med meg. Trodde jeg. "Var det kaldt på hybelen din da du kom hjem?" , spurte du. Jeg svarte, bare for og forstå at du hadde spurt for og få snakke enda mer om deg selv. Blir du aldri lei? Elsker du og snakke om deg selv, som en dronning, samt hakke på alle rundt deg? Føler du deg kanskje berettiget til det, du som er så "voksen, verdensvant og moden"?

Jeg kommer aldri til og forstå meg på mennesker som deg.