Do you get a little kick out of being slowminded?

Akkurat nå sitter jeg og digger musikk i kantina på skola. Vi har hospiteringsdag, noe jeg hadde gruet meg til. Jeg deltar ikke så mye da jeg stresser med å få ferdig brosjyren, som skal brukes på oppsetningen av musikalen HÅR (også kjent som Hair) som skal settes opp i neste uke. Klart jeg blir glad når min brosjyre er den som faller best i smak, men det må nevnes at det bare var 6 brosjyrer som ble levert til utvelgning.

Jeg er så glad! Lykkerusen min skyldes at jeg og kjæresten har det veldig bra nå. Den siste måneden har vært full av misforståelser, sjalusi o.l. Det sier seg selv at det tar på, men nå er alt herlig igjen.


For oppdateringens skyld, har de siste dagene har bestått av å spise godteri for første gang på ei uke(!), grottebadet, skole, migrene, kjempe søte venner, tangerudbakken, Lilly Allen - Fuck you, kjæresterier, fruktsalat og jobbing.

Spin my thoughts around

Sprekker murene dine noen ganger? Alt du har skjult for og opprettholde stoltheten din kommer fram? Hos meg føles det gang på gang som om boblen sprekker og alt det stygge innholdet kommer til overflaten. Jeg håper gang på gang at det fordamper da sinnet mitt rundt det av og til når samme tempratur som helvete. Men det skjer igjen og igjen. Jeg blir bare straffet igjen for at jeg har vært feig og ikke gjort opp med tingene jeg var redd for.
Det er min egen feil tenker jeg, men det var da faen ikke jeg som såret meg selv? Man kan ikke backstabbe sin egen rygg (værtfall ikke om man har litt vett i behold. Jeg liker og tro at jeg har det.)
Kunne jeg bare sagt at jeg var like tøff som superman, og revet ned murene mine med mine egne bare hender og latt det skjulte renne ut. Desverre var det partybrusen som gjorde det denne gang, og det kan man bare skjemme seg over. Jeg som er et barn, tåler ikke engang tre dråper av det der.
Alle mennesker kan gjøre en feil eller to, men når de selv faktisk er klar over det faktum at de sårer seg selv og andre mennesker, da er det kanskje på tide og forandre seg? Jeg har så stor respekt for mennesker med identitetskriser, folk som ikke klarer å være seg selv fordi presset om å være noe annet er for sterkt og de som feiler. Det er nemlig menneskelig. Det er lett at det går ut over andre, men når du selv ser det, da kan du ikke la det fortsette.
Jeg respekterer derimot ikke at mange sårer andres følelser så sterkt av det knaker i kina, gang på gang, uten og se at det er feil. for det er faktisk bare umenneskelig og ikke ha en samvittighet. Kanskje finnes de som sier at de kjenner ikke samvittigheten sin lengre.. tro du meg, da har du bare fortrengt den. Rydd opp i deg selv.

Jeg skal bli flinkere til og lytte til min indre stemme, jeg skal bli flinkere til og la den 6.sansen min fortelle meg når det er noe galt bak et menneskes fasade, fordi det slår nesten aldri feil. Jeg skal bli flinkere til og være IDA, selv om jeg er meg selv så mye som jeg kan akkurat nå. Jeg skal ta vare på de menneskene som er verdt og ta vare på, og de menneskene jeg er glad i (ja, for jeg er faktisk glad i mennesker som ikke fortjener det engang.) Jeg skal prøve og bli et bedre menneske, leve i øyeblikket, være takknemlig for alt det fine i livet mitt, vise at jeg setter pris på det og rett og slett utrydde det jeg kan av indre-tornadoer.

Ellers, bortsett fra fylleangst og veldig mye filosofiske tanker (delt ovenfor) har jeg det bra. Jeg er hjemme på påskeferie, og det er godt. Mandag hadde shærsten min bursdag. Vi feiret den med å dra til PolarZoo. Det var ubeskrivelig fint å gjøre noe sånt sammen, bilder kommer. Vi spiste også på Napoli før vi dro på kino og så "skjult", som tross de dårlige kritikkene jeg har lest, var utrolig bra. Nå savner jeg Magnus og skal til Line.