Idapida: Love pt. 2

I dag fikk kjæresten min den jobben han ville ha! Jeg er så glad på hans vegne, nesten mer glad enn om det hadde vært min egen, og jeg blir egentlig aldri ordentlig glad på andres vegne, det har jeg skjønt nå. Jeg fikk til og med gledestårer i øynene, så glad var jeg!

I: Hei!
M: Hei, æ fikk tak i han xxx nu.
I: Ja? ka han sa? Du høres så gla ut?
M: Nei, æ e ikke så veldig glad akkorat nu?
I: Åja, d bare hørtes sånn ut. Ka har skjedd? Ka han sa?
M: Øhm.. æ e litt sur før... æ ville jo egentlig spæll The sims 3 i dag, men så sa han at.. æ måtte
kom inn på butikken før opplæring!

Er han ikke bare dritsøt som spiller The Sims og som prøver og lure meg på den måten? Ja, for the reccord, jeg skjønte jo at han ikke hadde fått avslag på jobben. Jeg kjenner ham jo. Nå som han skal jobbe mye i byen kan det hende at han flytter inn sakene sine til leiligheta allerede denne uken, og det blir DIGG, fordi da bor han der når jeg har ferie og er i byen! Jeg gleder meg, og for dere som tenker at det er dumt og flytte med kjæresten så ung som jeg er, så kan dere bare slutte og prøve og ødelegge gleden min.

Men poenget var egentlig at jeg er glad på hans vegne, og at jeg gleder meg til tiden framover. Hvorfor? Jo fordi det er sommer, akkurat nå er det sol, jeg har herlige venner og verdens beste kjæreste som sender meg trøstemeldinger når jeg er på jobb, som plukker blomst til meg når vi har gått 1 mil for og komme til butikken og som leter sammen med en kjeftende Ida etter "buksa jeg la her i går". Jeg elsker ham. Rett og slett. Dessuten bryr jeg meg lite om dette er klissjete. Jeg liker det, og jeg elsker og lese om det på andres blogger.